Velkommen til Romania, til flyplassen HENRI COANDA OTOPENI og Bucuresti. Flyplassen er kalt opp etter den rumenske mannen som oppfant jetmotoren i 1910. Fra og med 31.mars 2024 er Romania en del av Schengen når det gjelder luftveien så flyplassen har en egen terminal for reisende til og fra Schengen. Nettsiden til flyplassen er denne: https://www.bucharestairports.ro/en
En busstur med flybuss nr. 100 inn til sentrum av Bucuresti vil ta rundt 30 minutter, kanskje mer dersom det er tett trafikk. Leier man bil og skal til Constanta må man passe på å bruke ringveien utenom sentrum til motorveien A2 til Constanta. Det finnes også et flytog fra flyplassområdet og inn til hovedjernbanestasjonen GARA DE NORD. Web: www.infofer.ro – Tar du drosje bør du sjekke prisen på forhånd med sjåføren til den adressen du har inne i byen.
Romania ligger en time foran Norge tidsmessig. Altså dersom klokka er 16 i Norge er den 17 her i Romania. Det er lurt å stille klokkene fram siden alle bruker rumensk tid i alle avtaler og kontakt med dere.
Når det gjelder rumensk valuta er koden RON, men alle bruker navnet LEI – som er flertallsformen av «løve» på rumensk, LEU. Økonomer anbefaler alle å cashe rumenske lei på automater, ikke på vekslingskontor eller i bankene da kursen er dårligere og kommisjonen høyere. Det er også vanlig og helt ok å betale med kort i kjøpesentre, resepsjoner og på strand-tjenestene..
1 RON er denne uka det samme som 0,45 NOK. Selv om det noen steder er oppgitt priser i euro, er dette bare en indikasjon. Alt betales med LEI i Romania. Så om du ganger rumensk pris med 2 så får du omtrent den tilsvarende norske prisen – med en del i pluss.
Bucuresti er en by med nær 2 millioner innbyggere, hvorav 1,8 millioner er registrert som fastboende. På dagtid er det vesentlig flere i byen siden mange pendler inn til byen til jobben, og trafikken i rushtiden er mer enn problematisk. Men Bucuresti har en T – bane som fungerer utmerket og er det raskeste framkomstmiddelet. PÅ veien hjem har dere en dag i denne spesielle byen.
Bucuresti ble formelt hovedstad i «De rumenske landene» i 1459. Navnet Bucuresti kommer etter det mange mener fra en gjeter med navnet BUCUR som skal ha startet et marked i området og som senere ble en landsby. Andre mener at navnet Bucuresti kun er en omskriving av uttrykkene «et vakkert og et glad sted» I dag kalles Bucuresti ofte for BALKANS PARIS siden franske arkitekter satte sitt betydelige preg på byen i 1920 – årene, blant annet med en egen rumensk TRIUMFBUE.
Bucuresti er delt inn i seks bydeler eller sektorer med en egen ordfører i hver. Overborgermesteren er ordfører for hele byen.
Bucuresti opplever en betydelig økning i turismen. De fleste utlendingene som kommer er yngre mennesker som liker moro pluss prisnivået på mat og drikke i Gamlebyen, personer som deltar på konferanser eller større festival-arrangement og grupper som gjør stopp på vei til Transilvania. Medisinsk turisme er også en vesentlig faktor til at utlendinger besøker Bucuresti, ikke minst på tannlege-fronten.
Bucuresti er listet som en av de tryggeste storbyene i Europa for besøkende.
